Hva er det som feiler ungdommen vår? Alltid hører jeg de sier: ”Vi er så lei, jeg kjeder meg slik…” 

 Jeg tenker tilbake på min egen ungdom.  Vi, min generasjon, var så bevisste på at våre foreldre ikke kom til å forsørge oss resten av livet og vi tenkte fremover – hvordan vi skulle skaffe oss leilighet/hus, bil, platespiller med radio, tv og telefon – som det var venteliste på.   

Mange hadde arbeid fra kl.0900 til kl.1700 og gikk på skole om kvelden.   

Vi var opptatt av materielle goder, men det er ikke så rart – jeg tilhører den generasjon hvor toalett og bad ikke var selvsagt i hver leilighet.   Alle unge har vel hørt om utedoen i gården og om offentlige bad?  Frem til 1960 var bil en luksus som var forbeholdt de som hadde bruk for det – f. eks. til taxi eller legen!

Selv om det kom bil i gården, så var ikke det noe som unger ble skysset hit og dit med. Barn og unge syklet eller gikk.  Nei, bilen var en alvorlig sak til viktig bruk.   

TV sendte prøvebilde og barn kunne leke trygt ute.  

Mange av dagens ungdom er så ”matleie”! Og det er vel ikke så rart? 

De er vokst opp i et samfunn med bruk og kastmentalitet og de aller fleste ser tomheten i å skifte salong etter motens svingninger – og hvor klær blir utdaterte før de blir utslitte.   

Vi har fratatt barn/unge alle muligheter til å nå så langt som evnene deres rekker.   

En barneskole med lek og fjas. Unger er ”trekkpapir” og kan ta til seg hva som helt! De vil lære! Pugge gangetabeller og alfabetet.  En 8 åring sa: Vi lærer ingen ting viktig – hvorfor leser ikke frøken fra Grimberg?  

 Så er det ungdomsskole med ”minimalt” med lekser, og de blir ikke engang belønnet med en karakter når de gjør sitt beste!

Videregående allmennfag – alle skal gjennom kverna – for det finnes nesten INGEN lærlingplasser og det er knapphet på skoleplasser i praktiske fag.  For de praktiske linjene koster atskillig mer enn allmennfag!  

Og ungdommen vil gjerne underholdes – og kvaliteten på underholdningen er delvis av tvilsom kvalitet. (Ta en titt på barne- el. ungdoms TV!)  

 Min påstand er: Vi passiviserer ungdommen – lar de råtne på rot i et skolesystem som bare passer et fåtall.  Vi lærer dem ikke engang å arbeide. Ungdommen opplever dag etter dag at de mislykkes og kjenner avmakt for at ingen har bruk for dem.  

 Ikke skyt på det pedagogiske personale – for hvordan kan de klare tilpasset undervisning?  Det er 45 minutter til rådighet og 30 elever som trenger hjelp?  

 Ungdommen eksperimenterer med alkohold, kjemiske stoffer og mange ser ikke vitsen i å tenke på å leve et langt liv – og begynner å røke tidlig.

Vi hadde en fremtid å se frem mot.   

 Men hva tilbyr vi de unge i dag? 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende