Husse var bortreist og jeg belaget meg på en rolig ettermiddag. Men slik gikk det ikke. Min gode venninne, Lisen, stakk innom. Hun var ikke ty, rett ut sagt sint og irritert var hun. Det var Tore det gikk utover. Han var så kjedelige! Han var trøtt bestandig. Aldri hadde de besøk og aldri gikk de til noen. De hadde også sluttet med å gå på tur. Sex, det var 4 ganger i året: Påske, pinse, siste dag i sommerferien og Allehelgensdag! Hvis han hadde en time fri så sov han i stolen! Nei, nu ville hun ut av ekteskapet.
Hun kom tydeligvis til meg for å få støtte og trøst – og bli forsikret om at jeg tok hennes parti.
Men etter en times samtale tror jeg hun hadde bakover sveis for resten av kvelden.
Jeg kjenner Tore – og visste han brukte mye tid på å sørge for at familien hadde det bra. Hus og hytte, 2 biler og en kostbar språkreise til ett av barna. Min søte venninne arbeidet noen timer hos en gullsmed, bare for gøy naturligvis.
Første spørsmål var om han slo henne eller terroriserte henne psykisk? Eller behandlet barna dårlig?
Nei – han var snill som dagen var lang, men kjedelig!
Neste spørsmål var om hun visste hva hun ville ha råd til etter skilsmissen? Lisen hadde ikke peiling på økonomi, men jeg skjønte at de hadde mye gjeld.
Litt lang i ansiktet spurte hun om jeg syntes HUN skulle prostituere seg for noen kroners skyld? Jeg kunne ikke dy meg og sa at hun fikk godt betalt for de 4 gang i året!
Men er du ikke glad i Tore da?
Jo – hun var da det, men han var så kjedelig!
Men trodde hun at barna ville bli med henne til hennes lille leilighet? Hva ville de synes om henne – etter at hun, Lisen, var skyld i at barndomshjemmet ble oppløst?
Men hjemmet skulle da ikke oppløses – det var bare Tore som skulle ut! HUN, som hadde tatt seg av barna, burde jo selvsagt få huset!
Det var selvfølgelig, men hvem skulle betale avdragene?
Når jeg skjønte at hun virkelig hørte etter, fikk hun høre hvor egoistisk hun var! Tore kunne jo være syk. Hun hadde alle goder og de var fremskaffet av hennes kjedelige ektemann. Var Lisen villig til å selge Alfa Romeoen og hytten? For på det viset å sørge for at Tore og kunne få litt mer fri, hvis det var det var det han ville?
Tore syk – Lisen så plutselig litt engstelig ut. Hun ville jo ikke miste han for noen pris – for hun var jo glad i ham! Både hytten og Alfaen kunne hun godt unnvære. Sant og si så var hytten mye til besvær for håndverkere var det så vanskelig å få fatt på. Dessuten reiste hun jo så mye, både på cruise og på storbyferie med venninner.
Jeg var litt slem med henne, jeg må innrømme det. Jeg ga nok Tore for stor del av æren for deres fine hus, velstelte hage og veloppdragne barn. Alle visste at hun hadde en utmerket artium, det hadde hun fortalt selv. Derfor slynget jeg ut: Du burde ta deg en utdannelse, med din fantastiske artium, så kan du bli hva du vil!
Det ville være en sterk overdrivelse å si at vi skiltes som perlevenner!
Historien kunne ha sluttet her – åpen slutt – så kunne vi ha diktet til hva vi ville, men denne historien har en fortsettelse:
Lisen besinnet seg og ble i ekteskapet. Tore var syk – han var ”nummeret” fra å få et hjerteinfarkt. Heldigvis kom han til behandling i tide. Men mye ble annerledes. Tore sa opp jobben og de solgte "alt". Nytt arbeid hadde han skaffet seg i Lisens hjemby og huset til Lisens besteforeldrene kunne de få for en billig penge. Liketil barna flyttet med uten protester.
Alt gikk så fort. Jeg forsøkte å få tak i Lisen for å beklage at jeg hadde vært ubehøvlet, men hun hadde ikke tid til å høre på meg. Ville absolutt ikke snakke med meg.
Så vennskapet mellom Lisen og meg ble aldri det samme etterpå. Det er nu gått 15 år – vi korresponderer kun med julebrev – det standardiserte. Via felles venninner har jeg fått høre hvor godt hun har det og at hun er så tilfreds med livet sitt. Veldig glad er hun også for at hun er kommet inn på sykepleieskolen, for sykepleier har hun alltid hadde så lyst til bli ………
Hvis samtalen mellom Lisen og meg hadde noe å si for utfallet av denne saken – ja så har ordene, skremmende stor makt.